Israels hus og folk - Judas hus og folk

Jødene, Zionistene og Neo-”Israel” i dag

Av Albert Hiorth

Motto: ”Alle Israels 12 stammers folk – foren Eder!” (Jer. 3,18, Åp. 7 og 14)

Ovenfor: forsiden på Albert Hiorth: Omkring Israels hus og folk - Judas hus og folk

2009 Forord

I 1949 udgav den norske ingeniør Albert Hiorth en oversættelse af pastor Henry A. Edwards’ bog God Omnipotent (1936), som var et svar til gejstlige, der havde angrebet British-Israel-læren. Albert Hiorth skrev desuden selv et længere forord, der omhandlede emnet ”Israels 12 stammer” samt oprettelsen af den jødiske stat, der blev oprettet i 1948.

Hele bogen – altså Hiorths forord plus den norske oversættelse af God Omnipotent – blev udgivet med titlen Israels hus og folk Judas hus og folk.

Nedenfor gengives Albert Hiorths forord. Hele bogen, inklusive oversættelsen af selve H.A. Edwards’ bog, er scannet andetsteds på dette website.

Mikkel Stjernholm Kragh

oktober 2009

Ovenfor: side 1 i Albert Hiorth: Omkring Israels hus og folk - Judas hus og folk

Forord til den norske utgaven av H.A. Edwards: ”God Omnipotent” (London 1936)

Av Albert Hiorth

Nærværende lille bok er skrevet av en troende prest som svar på liberale geistliges angrep – fra dem i England som gikk inn for den ”høyere Bibelkritikk”s standpunkter – de som forfektedes av Baur og Wellhausen i Tyskland, disse som f.eks. ikke kan tro på muligheten av Profetien og miraklene.

Dette standpunkt antas – merkelig nok – for så vidt angår spørsmålet om Jøde og Israel – av mange gode norske kristne idag, - uten at denne viktige sak er tatt opp til alvorlig studium i lys av Bibelen og verdenshistorien som de nå kjennes; sist i lyset av arkeologiens landevinninger ved utgravningene i Bibelens lande, disse som en etter en veltet den høyere Bibel-kritiks mennesketanker om Guds ord, studerkamrenes ”vitenskap” - : ”ikke en tøddel skal forgå”, sa Jesus, og vi ser Bibelens ord stadfestet som aldri tilforn idag.

Den Bibeltroende vil oppdage at tversigjennom Bibelen nevnes Israelsfolket, d.e. tostammeriket: ”Juda” og tistammeriket: ”Israel” hver for seg (fra 1 Mos 49 ned til det fremtidige Åb 7 & 14, jfr. Åb. 3,9) – alle 12 stammer sees frelste på Zion etter Guds Ord.

Tolvstammefolket Israel, Guds utvalgte folk, må derfor eksistere idag, ja, fra før Sinai og inn i framtiden, så sant Bibelens ord skal stå til troende, ja, så lenge som naturlovene styrer i rommet: Jer. 31,36.

Som folket, så kongetronen: Davidstronen er evigvarende, (Jer. 33,17, 2 Sam 7,16 etc.) den skal i sin tid besittes av Jesus Kristus (Luk. 1,33 etc.).

Den troende må derfor slutte at såvel folket som trone eksisterer idag, og der er evidens for dette når man ser etter: Cfr.f.ex. Colquhoun: ”Our Descent from Israel”, (Brown & Gray Glasgow 1940 hvor der henvises til offentlige dokumenter i Windsors Kongelige arkiver samt til Heralds College, London, side 112).

Jesu ord i Matt. 19,28 og Luk. 22,30 er ganske klare: i gjenfødelsen skal – når Jesus selv sitter på sin herlighets trone – da skal hver av hans 12 disipler sitte på hver sin trone og dømme ISRAELS 12 STAMMER – ja, de skal ete og drikke ved sin Konges bord - - -

Vantroen vil jo benekte en slik mulighet – (”alle forhold er jo så forandret nå”, sier Dr. Driver) – og idag annerkjenner derfor over 30 stater verden rundt – istedenfor den lovede Kongetrone i Jerusalem, med Kong ”David” og de 12 disipeltroner dersteds – en republik med 12 ministre i – Tel Aviv; en stat grunnlagt av en ørliten brøkdel av en stamme, Juda, som har usurpert navnet ”Israel” for seg alene – og det merkelige er at en mengde godtroende kristne går med til dette – uten å undersøke en så viktig sak i Guds ord og historien.

Mange tror nå, at Israel og Judastammens jøder er ett og det samme, ja, der er dem som mener at både Abraham, Isak, Jakob og Moses m. fl. Var JØDER! enda Jødefolket som sådant først ble til årtusen senere, nemlig etter eksilet, som Josefus stadfester.

Og enda merkeligere synes det at disse gode kristne – når man påpeker de politiske Zionisters opphav og stilling – kaller dem som tar Guds ords rettledning her for – antisemitter!

På Jesu tid var jo de tilbakevendte 42.000 av Judastammen – Jødefolket – blitt til flere millioner, de hade gitt seg inn under den edomittiske konge Herodes av Antipasslekten – han var en Quisling under Rom og under ham utspiltes dramaet Golgata.

Israels hus var altså ikke med til dette; de hadde da i 7 århundrer vært på vandringer mot ”nord og vesten til øyene” som var dem lovet. – (Jfr. prof. Keith.)

Obadias synes meg å peke på et liknende forhold i vår dag, som forestående, - Jakobs og Josefs hus skal da som en ild ”fortære Esaus hus” dernede. (Obadias 18.)

Av Judas stammes millioner i Babel kom der vel 42.000 tilbake, og ”bygget templet og staden” – av Juda, Benjamin og Levi stammer – og disse er det som er opphavet til vår tids jøder og de som på Jesu tid laget verdenshistorie ved å spille dramaet Golgata – disse er da opphavet til det nye jødiske såkalte ”Israel” av 15. Mai ifjor, - FN’s skapning fra Lake Success, et menneskeverk, påtvers av Guds ord og forkynnelse. (Jfr. 1 Mos 15,18, Ezek. 47,13.)

Da de edomittiske jøder framstilte seg for Jesus som arvinger og som Abrahams barn, satte Jesus dem ganske kraftig på plass (Joh. 8,44, Matt. 21,43 etc.) men Han sa også: ”Far forlat dem” – her er håpet for vår israelmisjon idag – Jødenes eneste håp er å vende seg til ”Ham som de gjennomstunge” – Jesus deres korsfestede og oppstandne Frelser. Ham uten hvem de ”intet kan gjøre”.

Likesom alle nordmenn er skandinaver så er alle jøder av Israel og kan med rette kalles israelitter; men likesom ikke alle skandinaver er nordmenn, så er ikke alle israelitter jøder – bare 1/12 av Israel er av Judastammen og jødene var bare en liten brøkdel av denne tolvtedelen; av Judas millioner vendte ikke mer enn omlag 42.000 hjem og ”bygget Staden og Templet” og bosatte seg i Judæa.

Derfor er vel jøder iblant med rette kalt for Israel, men tistammerikets innbyggere ”Israel” er aldri i Bibelen kalt for jøder, da disse kom til århundret etter Israels – tistammenes bortførelse til Assyria.

Jødene har derfor ingen av patriarkenes løfter om landet m. v. for seg alene, disse tilkommer alle de 12 stammer – og Abrahams ætt skulle bli til ”en skare av folkeslag” (1 Mos. 35,11) – (”Commonwealth of Nations”) – dette kan ikke være bare det lille jødefolkets 10 millioner (se 1 Mos. 15,5, 22,17 etc., cfr. s. 62).

Disse løfter kan derfor ikke angå jødene alene – da de jo ennå ikke eksisterte dengang.

Jesus tok Guds Rike fra dem (Matt. 21,43), og ga dette til en annen nasjon – jfr. Esaias 5,7 – som kunne bære rikets frukter, - dette peker visselig til søsternasjonen Israel, tistammefolket, som ikke hadde del i dramaet Golgata, og de sprer idag verden over Evangeliets frukter ved verdensmisjonen, den evangeliske misjon og Bibelselskapene med sine mange hundre millioner av Bibler og deler av Biblen på omlag 1000 språk og dialekter.

Når derfor FN i Lake Success (hvor Guds navn ennå ikke er nevnt) våger seg til å tildele disse 10 millioner jøder – under et fingert navn ”Israel”! – et areal av Palestina på størrelse som et mindre fylke i Norge – og det på tvers av Bibelens Ord i 1. Mos. 15,18, Ezek. 47,13 fflg. Etc. – da innsees lett umuligheten av disse verdensstyreres bestemmelse; men da må den Bibel-troende ta avstand: istedenfor en Davidstrone – gjenreist i Jerusalem og disiplenes 12 troner kan vi ikke godta en republikk i Tel Aviv og 12 ministre – og, Guds lov danner ikke grunnlaget for denne statsdannelse, - (se Sak. 4,6) – det er heller menneskelige teser som er fulgt i de siste par år – voldmakt og bomber.

I 1. Mose. 49 leser vi om stamfaren Jakobs (senere Israels) velsignelser over sine 12 sønner, helt ned til ”de siste dager”; - og fra 1. Mos. 49 ca. 1690 f.K.  inntil Åb. 7 & 14 – inn i framtiden – går der en rett linje – ISRAELSLINJEN – tvers gjennom Bibelen, - Jesus syner os de 12 stammene – 12 ganger 12 tusen, alle er der, tellet og benevnt – de frelste på Zion: MÅ DE IKKE EKSISTERE IDAG?? – og så de utellelige skaren av frelste hedninger med hvite klær og palmegrener som priser Lammet; likesom Paulus taler om Israel og Hedningenes fylde som skal få gå inn, - ”kom alle”, sier Jesus til oss alle – Pris skje Gud, også meg!

Da jødene framstilte seg som Abrahams barn og arvinger til riket, satte Jesus dem kraftig på plass: Joh. 8,44 etc. og fratok dem riket – ja, han taler siste gang om ”jøder” i Åb. 8,44: ”noen som lyver og ikke er jøder”^[i]; men endog skal disse få nåde og her ser jeg vår Israelsmisjon store siste sjanse, endog disse våre minste brødre skal ”falle ned for dine føtter og kjenne at jeg har elsket deg” – la os derfor alle gå inn for vår kirkes misjon Israelsmisjonen i takknemlighet og i kjærlighet til dette folk som ga oss Bibelen og Jesus Kristus!

De politiske zionister kaller disse misjonene for antisemitiske!

Tvers gjennom Bibelen taler Ordet om Israel og Juda hver for seg, men tilslutt ses de samlet på Zion – f. eks. i Jer. 3,18 og 14: Juda hus skal gå til Israels hus og sammen skal de få landet i nord til fedrenes odelsland; (representativt skal de tas, en av en by og to av en ætt og føres til Zion; vers 14) her blir da hovedbølet for det store løftets land fra Egypt Assyria, fra Zion skal lov utgå – i Esaias 11 og Ezek. 37 ser vi alle de 12 stammer samlet dra tilbake til løfteslandet, og i Jer. 31,36 ser vi at Israel (12 stammer) skal bestå som et folk for Guds åsyn så lenge naturens lover (gravitasjonen) hersker i rommet – dette kapitel er tilegnet Israel, Juda og ”Øerne”.

Begge folkene falt fra Herren, men i Hoseas 1 ser vi gjenopprettelsen av dem begge, - dette som Paulus stadfester i Rom. 9,24 jfr. Ezek. 2,3.

Den store vantroens bølge som kom ovenfra (fra Parlamentskretser) i slutten av siste århundre – Ingersoll-Paine-bevegelsen – reistes med spørsmålet om hvor vidt Gud ikke hadde kunnet, eller kanskje ikke villet, oppfylle løftet til Israel i Jer. 31,36; for på jødene kunne ikke dette sees oppfyllt, og Israel trodde man hadde gått tapt - - -

For den troende blit derfor spørsmålet om stammene av avgjørende betydning; ikke minst også av den grunn at løfteslandet og velsignelsene til Israel er deres, Guds evige folk – odelen er vår, - og Esaus eksempel for forakt for førstefødselsretten – odelen – er ikke tillokkende - - -

Rikets evangelium skal predikes idag ikke bare som frelsens evangelium – for Jesus forkynte begge - - - !

Når spør den troende bibelforsker alltid; finnes der idag evidens for oppfyllelse av noen av Jakobsønnenes skjebne i ”de siste dager”? – som fra 1. Mose. 49 forutsagt?

Om Juda får vite at i hans stamme skal kongeslekten finnes – fra David til Salomo og ned til Kongenes Konge ser vi dette oppfyllt – (og i vår tid har dronning Victorias genealoger hatt noe å si om dette – hvilket folk sitter på Europas troner idag?)

David skriver i Salme 114,2 at Juda er Herrens helligdom og Israel er Hans Rike (jfr. Es. 5,7 og Matt. 21,43) og Paulus skriver dette at ”Guds Ord ble dem betrodd” – Rom. 3,2 (Engl. ”Oracles of God”).

Om Israels rike, Nord-riket, tistammerikets eksistens er idag en rik litteratur, om deres fangenskap – 130 år før Judas; - om deres vandringer henimot ”øyene i norden og vesten” – om deres antakelse av den nye pakten (Hos. 1, Jer. 31,31) – vi kan nå i lys av de siste århundreders historie se meget av den døende stamfars siste ord gå i oppfyllelse:

”Odelsmannen” Josef – (se 1. Krøn. 5,1-2 og Ezek. 47,13) – er et ungt frukttre ved kilden – ”grenene skyter over muren” – vi ser den lille øya i kildenes kilde – Atlanteren – hvis folk omspenner kloden – ”en skare av folkeslag” (1. Mos. 35,11) som endog eier ”Fiendenes porter” – stredene fra Kanalen, gjennom Gibraltar, Zuez, Babelmandeb, Strait Settlements, - Panama – (1. Mos. 22,17 – side 62).

Og vi ser at ”de egger ham og skyter på ham og forfølger ham de pileskyttere” – de store kriger i de siste århundrer har så å si alle gjeldt England (Es. 41,16): se på Filip den annens ”Uovervinnelige Armada” – stormene tok den. Napoleon kom – det var England det gjaldt – på Trafalgar Square står Nelson, og Napoleon ble tatt på et engelsk slagskip til – St. Helena.

Den store keiser Wilhelm kom – det var atter England de gjaldt – han endte som vedhogger i Doorn – fange.

Hitlers soldater sang i gatene her: ”Wir geh’n nach Engelland” – akk ja, som fanger, og Hitler selv – hvilken skjebne! for: Der står skrevet:

”Fast står han der med sin bue, hans hender og armer er raske (sportsnasjonen) ved Jakobs veldige hender, fra Hyrden Israels klippe – fra din fars Gud, og han hjelpe deg, den Allmektige, og Han velsigne deg, med velsignelser fra Himlen der oppe, med velsignelser fra dypet dernede” – fiskebankene i havets dyp; jern og kullgruvene i fjellet skapte England industrielle storhet -.

Og stamfaren velsignelser ”stiger høyt opp over mine fedres velsignelser – opp til de evige høyders grense – de skal komme over Josefs hode, over hans isse som er høvdingen blant sine brødre” -.

England mottok først evangeliet, - lenge før de store kristenforfølgelser sluttet i Rom – England sprer Evangeliet verden over som ingen annen nasjon: Bibelselskapene og verdensmisjonen – og det er Englands kongehus – av Juda stamme – som sitter over Europas troner – ”Høvdingen”, som gang på gang redder sivilisasjonen fra undergang – Josef: Efraim og Manasse, England og USA – de som vel tapte store slag, men alltid vant – det siste.

I Jer. 30,7 leser vi om Jakobs store trengselstid og Jesus stadfester dette ord, Matt. 24,14 – i de siste 30 år har vi vel noen hver fått sanne dette? (Dan. 12.)

Mange mener i vers 27 av 1. Mos. 49 å se det lille Norge symbolisert: Vikingene med ulvemerkene på skipsstevnene og på stavkirkene – de tok og røvet bytte i tidenes morgen, men i de siste tider er det Norge som har gjort mer enn noen annen nasjon for misjonen (prosentvis) – evangeliets spredning – og som har gitt særs meget til de nødlidende nasjoner i Europa rundt idag – (5. Mos. 33,12).

Ovenfor: side 64 i Albert Hiorth: Omkring Israels hus og folk - Judas hus og folk

De verdenshistoriske hendelser i Palestina og det nære Østen idag gjør Jøde-Israel-spørsmålet brennende; millioner tar det opp til alvorlig studium idag, - og, basis for dette spørsmål må alltid være Guds Ord; ”Bibelen og Bibelen alene” må være grunnlaget, - og her trer verdenshistorien og den nye arkeologi støttende til – mangt som våre fedre ikke kunne forstå, trer idag klart fram i begivenhetene selv, - når de sees i lyset av Bibelens ord herom. Se side 57.

Men: Måtte den troende kristne framfor alt ikke la seg rive med til jødehat eller antisemittisme ved å dømme Jødefolket – noen av verdens beste og lovlydigste statsborgere – etter den ørlille klikken av politiske zionister og deres framgangsmåter i det nye ”Israel” – etterfølgere av Makkabæerne, og deres like, ned til Bar Kokba, - alle forkempere for en jøde stat: enden ble det absolutte nederlag – tilintetgjørelsen.

Noen peker på det nye ”Israel” som symboliser ved ”fikentreet” i Matt. 24,32; ”når saften kommer ut i grenene og bladene springer ut, da er sommer nær” - - -

Men da Jesus leter etter frukt på fikentreet, finner han ingen: ”aldri i evighet” – Matt. 21,19 – og lengere nede i samme kapitel viser Jesus at det er en annen nasjon, som skal bære fruktene – i Esajas 5,7 sees mere herom: Israels hus. –

Bare en kan gjenreise Davids falne hytte og Israels 12-stamme-folk i sin tid. Han som sa at ”Uten meg kan I intet gjøre” – la oss da vise jødene til Ham, - deres eneste redning, med Ham vil de få alt!

Profeten Jeremias taler i Kap. 18 om Israels hus som leret, det plastiske ler som kan omformes; mens den sprø krukken av det brente ler, - Judas hus – ikke kan heles – i Kap. 19.

”Eders hus skal lade Eder øde” sier Jesus, inntil Kongen av Davids hus tar tronen – som hele verdens hersker (Åb. 19,15-16).

Med all tydelighet viser Ordet at i de siste dager skal alle stammene samles, under sin egen konge på Davids trone:

I Jer. 3,18 som henvender seg til Juda og Israel sees, at når Jerusalem kalles Herrens Trone, da skal:

”Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i Norden” tilbake til løftets lande; (1. Mos. 15,18 og Es. 19,23).

Og til Palestina skal de tas av Herren, representativt: ”En av en ætt og to av en by” – og føres til Zion, her blir da hovedbølet for det store løftesland fra Egypt til Assyria, - herfra skal lov utgå, fra Zion.

I Ezek. 37 ser vi dette i detaljer, Judas barn og Israels hus skal samles i landet, på Israels bjerge, under sin konge, ”David” – her skal Guds lov herske og den nye pakt holdes. - - -

Og i Esaias 11,10-13 sees atter samlingen fra hele verden, fra Sinims land til havets øer, da skal de adspredte av Juda (Diaspora) og de fordrevne av Israel samles under ett banner, da skal ikke mere ”Efraim (England, USA) misunne Juda (Jøde) og Juda skal ikke mere overfalle Efraim” – man erindre Palestinas historie i de siste år etter krigen, til idag!

I den faste tro på at ”ikke en tøddel skal forgå” før alt dette er oppfyllt studerte min far og jeg profetienes ord fra sist i ottierne og til idag – og jeg har fått erfare at i sannhet er Profetien forutsagt historie og historien oppfyllt profeti; - Jfr. f. eks. Baxter’s ”kalender” fra 1866 – hosføyet side 57-58 og beskrivelsen av siste krig i Ezek. 38 – her ser vi idag alle nevnte nasjoner mobiliserte eller under framrykning! – da blir Guds Eiendomsfolks historie viktigere kanskje enn noe annet – det gjelder idag å ”orientere seg” i den riktige retning – så vi ikke vil kunne befinnes å stride mot Guds folk når det kommer til stykket – åndeligt eller materielt^[ii].

Ennå er atskillig uoppfyllt, like før avslutningen, - således lover Gud oss å ”tilintetgjøre det slør som omslører alle folk, og som dekker alle hedningefolkene” – Es. 25,7, jfr. Ezek. 2,3 – og, i håp om at nærværende lille verk vil kunne bidra til å kaste Ordets lys over noen hittil ukjent sannhet, sendes den ut til leseren med en hilsen fra Åb. 1,1-3. –

Asker, 30. januar 1949

Albert Hiorth, c. e.